Jonas D. Nordal

Grunnlegger av «Virtuos Utvikling»

Kort om meg og min filosofi

Mitt navn er Jonas. Jeg er i slutten av 30 årene, oppvokst i Ålesund, utdannet fysioterapeut og brenner for å dele kunnskap og verktøy som bidrar til at flere får tak i sine ressurser. Målet er at flest mulig kan få utfolde seg i sine liv og oppleve økt mestring i idrett, skole eller arbeid og hverdag. Interessen for kroppen og spesielt hjernen har vært der siden ung alder, og jeg har «alltid» vært nysgjerrig på hvordan vi kan trene oss opp til å bli sterkere og lære raskere. I bunn for min filosofi ligger der en sterk tro på mennesket og vårt unike og uvisst store potensial både som individ og lag.

Fotball, idrett og trening er og har vært en stor del av mitt liv. Jeg startet med fotball som 3 åring og var innom både alpint, håndball og roing på veien, men det var fotballen jeg satset på til jeg ble 20 år. Da møtte jeg etter en lengre periode med skader og plager den berømte «veggen». Kroppen sa stopp og jeg måtte finne en ny retning. Siden den gang har jeg gått i dybden på hva som påvirker kropp og prestasjon. Først for å hjelpe meg selv, deretter for å kunne dele av min kunnskap og erfaring til andre. På veien har jeg utdannet meg til fysioterapeut, pedagog og kognitiv idrettspsykologisk rådgiver, og jeg har arbeidet 12 år i toppfotballen med ulike roller på A-lag og Akademiet til Aalesunds FK. I denne perioden har jeg vært priviligert og fått møte og lære av mange dyktige mennesker i inn- og utland. Det som har slått meg er ydmykheten og rausheten til disse menneskene, samt alt jeg ikke visste at jeg ikke visste om meg selv, kroppen og prestasjon.

De siste årene har det blitt tydeligere for meg at det som gir meg mest energi er å kunne bidra til at andre finner tak i sine ressurser. Det inspirer meg å se at min kunnskap og erfaring kan hjelpe andre til å få økt tro på seg selv og bedre deres utvikling. Etter 12 år i toppfotballen er jeg nå klar til å bidra med min kompetanse til enda flere, og jeg har derfor valgt å starte for meg selv. Målet med «Virtuos Utvikling» er å informere og inspirere til at så mange som mulig lærer effektive verktøy for å bedre sin helse og prestasjon. Oppnår vi det, så vil flere kunne sette seg i førersetet på veien mot sine drømmer og mål i livet, og kanskje enda viktigere få utfolde seg og oppleve en rik reise.

Utdanning og Arbeid

Utdanninger

2008-2012: Bachelorgrad i Fysioterapi ved Høgskolen i Oslo, nå OsloMet .

2011-12: Videreutdanning i Kognitiv terapi for helsepersonell – Trinn 1. NFKT.

2018-20: Videreutdanning i pedagogikk – «FPPU» ved NTNU Trondheim,.

2018-20: Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi gjennom Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) og Olympiatoppen.

2022: Videreutdanning / Emne i «Motivasjonspsykologi» (PSYK109) ved UIB.

2023-24: Videreutdanning i «Mental trening og eksekutive hjernefunksjoner» (PED6062) ved NTNU Trondheim.

Kurs

2013-2021: FC Evolution/WFA: internasjonal trenerutdannelse av høy anseelse. Gjennomført flere kurs innenfor «alle» deler av prestasjonsutvikling i fotball:

«Football Coaching, Philosophy, Periodisation, Brain training, Strength training, Rehabilitation, Nutrition, Sleep, Developing high-performance culture, etc».

2020: Reflexive performance reset (RPR) level 1 og 2, online course.

2021-22: «Fotballtreneren som mental trener» i regi av NTF (Norsk Toppfotball).

2022-24: Be Activated Level 1 & 2. Copenhagen (2022, 2023). London (2024).

2024-25: Conor Harris Live Biomechanics Course, 12 weeks course. Certified Biomechanics specialist.

Arbeidserfaring

2011-12: Turnustjeneste i Fjaler kommune og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter.

2012-2024: Ansatt som fysioterapeut i Aalesunds FK

Fysioterapeut, fysisk trener og idrettspsykologisk rådgiver Akademi & A-lag.
Foredragsholder for Aalesunds FK, på Idrettslinjer og for NFF.

2018-2020: Lærerpraksis under utdanning: undervisningstimer i primært vgs.

2021-23: Styremedlem og fagansvarlig i «Mobil helse AS».

Treningsveileder gruppetimer & foredragsholder i bedriftsmarkedet.

2021-d. d: Grunnlegger og utvikler av «Virtuos Utvikling – Jonas D. Nordal».

Fysioterapi.
Kognitiv Idrettspyskologisk rådgivning.
Treningsveiledning gruppetimer i bedriftsmarkedet.

Relevante medlemsskap i interesseorganisasjoner

2021- d.d: Medlemsskap i «NFKT» (Norsk forening for kognitiv atferdsterapi».

2022-d. d: Medlemsskap i «NOFIP» (Norsk forening for idrettspsykologi).

2023-d. d: Medlemsskap i «Mindfulness Norge»

Min historie

Tidlig utålmodig, lærelysten og med et ønske om å bidra. Jeg ble født med gnagsår på nesa fordi jeg allerede på dette tidspunktet var utålmodig på å komme i gang. Som 3 åring begynte fotballkarrieren ved at jeg fikk være med på laget til storebror. I en alder av 4 år bokstavelig talt «hoppet jeg i det» og svømte for første gang uten støtte. Riktignok mest på trass fordi foreldrene mine sa jeg ikke kunne svømme enda, og derfor ikke fikk lov å gå ut på dypt vann. Alt på barnehagen likte jeg å bidra og begynte fysiokarrieren med å gi massasje til de ansatte. Jeg var også en sensitiv og urolig sjel i barndommen, med mye energi i kroppen og angst for å gjøre noe galt. En krevende kombo som var utfordrende for mange, men som heldigvis ble bedre med alder, god støtte og etter hvert mange timer selvutvikling.

Fotball og skole, mestring og motgang. På fotballbanen og i skolen mestret jeg mye, ble glad i lære og utviklet meg fort. Mestring gir tro på videre læring, økt energi og mer innsats. Jeg trente mye fotball og ble tidlig god ift alder. Et talent vil noen si, «tidlig ute i tidlig alder» liker jeg å kalle det. En heldig kombinasjon av miljø, personlighet, tidlig mestring og mye trening. Det å være langt fremme tidlig kan være en fordel, men også en ulempe, særlig mtp belastningsproblematikk og valg av riktige utviklingsområder, men den diskusjonen og de refleksjonene sparer jeg til en egen post. Jeg endte i alle fall opp med overgang til Aafk sitt juniorlag i en alder av sytten år. Tiden i Aafk gav mye læring, men også sine utfordringer. Spesielt et tretthetsbrudd rett før seriestart det første året ble starten på en krevende periode. Sett i ettertid gjorde jeg mange feil i opptreningen, og kroppen kom aldri helt i balanse etter denne skaden. Jeg fikk stadig nye plager og i det siste året av junioralder sa kroppen bare stopp. En lang utredning av blant annet luftveier endte med at jeg fikk diagnosen postviralt utmattelsessyndrom. Det ble starten på å stake ut en ny retning og finne ut av hvordan denne underlige kroppen fungerer. Motgang er kjipt, men gir også muligheter, og denne perioden gjorde om ikke annet at jeg fikk god kontakt med fysioterapeutene i Aafk. En kontakt som sammen med et sterkt ønske om å forstå kroppen og bidra til andre, ble avgjørende for at jeg valgte å studere fysioterapi og ikke økonomi.

«When the going gets tough, the tough get going» (Billy Ocean)

Fysioterapistudie, opptrening, rehabiliteringssenter og kognitiv terapi. I jakten på å finne ut av kroppen dro jeg til Oslo og startet på fysioterapiutdanningen. Dette var spesielt det første året et krevende studie, og kombinasjonen av det og en kropp i ubalanse gjorde at jeg ble verre. En periode lå jeg for det meste i sengen og å trene var utenkelig. En stor overgang for en som var vant til å trene to ganger om dagen! Et vendepunkt i tilstanden kom når jeg dro til Wales på noe som heter «The Lightening Process«. En behandlingsform der jeg fikk økt innsikt i kroppen, møtte andre i lignende situasjon og lærte kognitive teknikker som gav en umiddelbar effekt. Dette bidro til at jeg fikk tilbake troen på at kroppen kunne bli bedre, og jeg bygde meg sakte men sikkert opp igjen.

En nøkkel i opptreningen var at jeg klarte å endre mentalitet til å akseptere hvor jeg var, og ikke minst være fornøyd med og stolt av meg selv for de små seirene. Dette var alt fra å klare å gå en liten tur til å vaske huset jeg bodde i uten å bli helt utmattet. I tillegg ble pusteteknikker, meditasjon og kognitive teknikker en del av hverdagen, og interessen for hvordan hjernen påvirker resten av kroppen bare økte jo mer jeg lærte og erfarte det på egen kropp.

Nettopp nysgjerrigheten på kognitiv terapi og nærhet til en aldrende bestemor, gjorde at jeg valgte turnustjeneste i Fjaler kommune og på Hauglandsenteret (RKHR). En nydelig liten plass med et fantastisk miljø, stor fotballinteresse og et rehabiliteringssenter som kombinerte kognitiv terapi med fysisk aktivitet og forelesninger om relaterte tema. Her hadde jeg en dyktig mentor i Bjarte Fossen, en kløpper i blant annet kognitiv terapi og refleksjoner over livet. Han var en sterk bidragsyter til at jeg tok utdanning i kognitiv terapi, og for at jeg fikk praktisere dette med kyndig veiledning allerede i turnustiden. Denne perioden og dette arbeidet gav meg mye. Jeg får selv i dag frysninger av endringene mange av deltakerne fikk til de få ukene de var der, og ikke minst av brevene de senere sendte i takknemlighet. Det var i denne perioden jeg fant ut at det som inspirer meg aller mest her i livet er å kunne bidra til at andre finner tak i sine ressurser, og får troen på seg selv og mulighetene i livet.

«På seg selv kjenner en ikke andre» (Bjarte Fossen).

Fysioterapeut, fysisk trener og idrettspsykologisk rådgiver i Aalesunds FK. Etter turnusperioden havnet jeg tilbake Ålesund og Aafk, og der ble jeg i 12 år med ulike roller på A-lag og i Akademiet. Til tross for ulike roller har jeg hele tiden brent for å dele innsikt i helheten knyttet til prestasjonsutvikling, og det jeg i mange år har kalt «mest best» eller «best mest». I dette ligger det å forstå idretten og hva som er kvalitet i trening og kamp, men også å forstå kroppen og hvordan den fungerer både i aktivitet og hvile. Selv har jeg nok alltid vært bedre på aktivitet enn hvile, og flinkere til å prioritere enn å prioritere bort. Dette gjorde at det en periode i Aafk ble for mange hatter og oppgaver jeg brente for samtidig, og jeg trengte en endring for å unngå et nytt møte med «veggen». Svaret ble to deltidsutdanninger (pedagogikk og idrettspsykologi) i kombinasjon med en 50% stilling i akademiet.

«En må brenne for noe for å brenne ut» (ukjent)

Utdanninger, kurs og fortsatt læringslyst. Jeg har så lenge jeg kan huske alltid likt å lære og utfordre meg. Etter endt studie fortsatte jeg å være sulten på ny kunnskap, og jeg har vært heldig å fått lære av mange av de beste på sine felt. Jeg er takknemlig for alt jeg har fått være med på og mange møter har satt dype spor. Om jeg skal nevne en ting jeg sitter igjen med, så er det at mange av de beste på sine felt er av de mest engasjerte og ydmyke. De er gjerne ærlig på at det er mye de ikke vet, men samtidig er de trygg på det de kan og sin filosofi, sin vei. En slik tilnærming og en tydelig retning med fokus på det som inspirer deg, tror jeg er helt sentralt i all læring og prestasjon på høyt nivå.

«Den som tror en er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig» (ukjent)

I løpet av livet har jeg gradvis staket ut min retning og filosofi, og «Virtuos Utvikling» er det foreløpige resultatet av dette. Etter 12 år i Aafk har jeg omsider valgt å tre ut av komfortsonen, hoppe i det og fullt ut prioritere denne veien. Jeg er evig takknemlig for alle menneskene jeg har lært å kjenne disse årene, og alle erfaringene, gode som vonde (toppfotballen har en del av disse også), har vært uvurderlige i å forme meg til den jeg er idag. Nå ser jeg frem til å bruke av hele meg og ta neste steg på veien videre. Jeg både gruer meg litt, men gleder meg mest til å dele av min erfaring og kunnskap med deg og forhåpentligvis mange andre. Så håper jeg at vi sammen kan skape en «virtuos utvikling» ved å utfolde oss og bli den eksepsjonelle kunstneren av og i eget liv.

Jo mer jeg lærer, jo mer vet jeg at jeg ikke vet – det inspirer meg!

Da er du forhåpentligvis blitt bedre kjent med meg og min reise. Jeg håper at det har vært interessant og at du har fått et innblikk i personen bak «Virtuos Utvikling». Målet har vært å vise at vi alle har vår historie og formes av denne, men også å vise at vi selv i stor grad kan bestemme hvordan historien fortelles og i hvilken retning den skal lede oss på veien videre.

«Det slutter aldri å fascinere meg hvor mye jeg ikke vet at jeg ikke vet, samt hvilket stort og ukjent potensial hver og en av oss har i oss»

Hvorfor «Virtuos Utvikling»?

«Å mestre kunsten å leve og prestere godt i livet som i idretten»

Virtuositet som mestring og dyktighet. Ordet «virtuos» brukes ofte om utøvere som har oppnådd eksepsjonelle ferdigheter innen kunst og musikk – men det samme gjelder i idrett. En virtuos i idretten er en utøver som kombinerer teknisk perfeksjon, flyt, kreativitet og en sterk mentalitet for å prestere på høyeste nivå. I fotball ser vi det hos spillere som utøver spillet med intelligens, finesse og kontroll, samtidig som de løfter laget rundt seg.

Virtuositet som dyd. Historisk sett innebærer virtuositet også dydige handlinger – å bruke sine evner på en måte som gagner både en selv og omgivelsene. Dette betyr at sann mestring ikke bare handler om å bli best, men om å utvikle seg på en måte som skaper verdi for også andre. I idrettens verden ser vi dette hos de utøverne som inspirerer, tar ansvar og hever både eget og andres nivå. Min erfaring fra fotballen er at de beste lagene jobber mot å gjøre hverandre bedre hver dag. Blir din medspiller bedre, så får du bedre motstand i treningshverdagen og dermed utvikler deg mer. I tillegg vil en slik intensjon skape tillit og trygghet som er avgjørende for læring og utfoldelse.

Utvikling som vekst. Uansett hvor høy mestring man oppnår, er utvikling en kontinuerlig prosess. Selv de beste idrettsutøverne og kunstnerne må stadig lære, tilpasse seg og finjustere ferdighetene sine for å prestere godt over tid.

Utfold ditt potensial. Ved å kombinere disse prinsippene blir «Virtuos Utvikling» en metode for å hjelpe deg med å utforske og utfolde ditt unike potensial – enten det er fysisk, psykisk, teknisk eller taktisk. Som utøver er du både kunstneren og lerretet, og målet er å utvikle tankesett og vaner som ikke bare gjør deg til en mester i ditt liv og din disiplin, men også til en positiv kraft i miljøet rundt deg.

I praksis handler dette om verktøy som fremmer selvbevissthet, kreativitet, tilstedeværelse og energi, slik at du kan ta de riktige valgene og uttrykke ditt fulle potensial – både på trening, i konkurranse og i livet ellers. Slik blir utviklingen din en reise med steg i «riktig retning» – en utvikling med verdi for både deg selv og andre.